Foreslår fem framtidige kommuner på Nordmøre

Telemarksforskning ser for seg fem framtidige kommuner på Nordmøre. Forskerne presenterte i dag sluttrapporten i kommuneutredningen og la fram sin uavhengige anbefaling. Kommunene skal frem mot våren 2016 vurdere hva de til slutt ønsker seg for framtiden.

- Med utgangspunkt i rammene og målene for kommunereformen mener vi at det er et reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling på Nordmøre. Vi foreslår en ny kommunestruktur som i størst mulig grad samsvarer med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene, sier forsker Anja Hjelseth.

Bred utredning med 15 alternativer
Telemarksforskning har totalt utredet 15 alternativer for nye kommuner på/omkring Nordmøre, ut fra de fire nasjonale målene i kommunereformen:

  • Gode og likeverdige tjenester
  • Samordnet og helhetlig samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati og gi større kommuner flere oppgaver

I tillegg til de til 11 Nordmørskommunene inngår Trøndelagskommunene Hemne, Hitra, Snillfjord og Oppdal samt Nesset og Fræna i Romsdalen, i ett eller flere av de totalt 15 alternativene som er utredet.

Forskernes uavhengige vurdering
Ut fra en samlet vurdering av Nordmørskartet opp mot målene i kommunereformen tilrår forskerne at regionen i fremtiden kan se slik ut:

  • Kristiansund-Averøy-Tingvoll- (Gjemnes)
  • Halsa-Surnadal-Rindal (evt. uten Halsa)
  • Aure-Hemne-Snillfjord (evt. med Halsa)
  • Sunndal-Nesset
  • Smøla som egen kommune

Flere usikre momenter
I anbefalingen er det spesielt to kommuner – Aure og Halsa – som forskerne har vært usikre på, fordi de kan gå flere veier ut fra samarbeid, tilhørighet og pendlemønster. Blant annet har Aure større utpendling og flere tjenestesamarbeid retning Kristiansund enn til Hemne.

Forskerne har også drøftet fylkestilhørighet for de forslagene som kan komme til å ligge på tvers av dagens grense mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, men har ikke konkludert på dette i rapporten.

Eide og Gjemnes
Forskerne mener Eide bør gå retning Romsdal. De påpeker videre at Gjemnes står i en identitetskonflikt, som Nordmørskommune med tette samarbeid mot Kristiansund, men med stor utpendling til Molde. Gjemnes kan dermed gå begge veier.

 - Vi mener at ut fra målene i kommunereformen, blant annet på samfunnsutvikling, er det sterkere argumenter for et retningsvalg sørover, sier forsker Anja Hjelseth.

Deling av kommuner har ikke vært en del av mandatet
Forskerne påpeker at det ikke har vært en del av mandatet deres å vurdere deling av kommuner. I tilfellet med Gjemnes ser de at dette er en aktuell diskusjon som politikerne eventuelt må ta med seg videre.

Smøla som egen kommune
Ut fra våre samlede vurdering mener vi også at det kan være aktuelt for Smøla å bestå som egen kommune, siden avstandene er store. Men innbyggertallet er lavt, og Smøla er liten og sårbar på flere tjenesteområder, påpeker Hjelseth.

Viktig grunnlag
- Sluttrapporten fra Telemarkforskning vil gi oss et viktig grunnlag for prosessen frem mot sommeren 2016. Nå har vi fått forskernes uavhengige vurdering ut fra de nasjonale målene i kommune-reformen. Men det er kommunene selv som til slutt må komme frem til den endelige fasiten – om man ønsker å gå inn i nye kommuner og i så tilfelle hvilke, sier Ingunn Golmen, leder for Nordmøre Regionråd – ORKidé.

Fra utredning til forhandlinger
Regionrådet har invitert Nordmørskommunene til å slutte seg til felles prosessplan fram mot neste sommer. Den innebærer at kommunene begynner å snevre inn antall kommunealternativer nå før jul. De kommunene som er klare til det, kan utover vinteren gå inn i forhandlinger om mulige nye kommuner. En innbyggerhøring bør gjennomføres senest i april, og frist for vedtak om eventuelle nye kommuner er 1. juli 2016.

Her kan du lese alle rapportene i kommuneutredningen på Nordmøre.

Relaterte dokumenter

Orkidé - Nordmøre regionråd